Laks og vill natur - midt i Vestfold
OM SPORTSFISKE I NUMEDALSLÅGEN
Numedalslågen er blant landets store og lange elver. Samtidig har den nesten alltid ligger i toppsjiktet blant lakseelvene, på nivå med kjente elver som Orkla, Gaula og Namsen. En godt bevart hemmelighet midt i et relativt urbant strøk.
Fra munningen i Larvik søker hvert år tusenvis av laks oppover Lågen, til sitt fødested, på jakt etter kjærligheten for å bringe stammen videre. En farlig ferd. Villaksen er stadig attraktiv for ivrige sportsfiskere og de som høster på den gamle måten. Elva kan virke doven og stille der du kan se den, men godt gjemt finnes fine stryk og ville fosser.
I Kjærraområdet i Lardal kan man se glinsende fisk i luftige svev opp i frådende vann. Her får man også muligheten til å oppleve gamle dagers fangstmetoder. Kjærrateina åpnes hver torsdag i sesongen. Som regel er det fisk i den og er du heldig får du kjøpe en fersk villaks. I området finnes også andre spesielle kulturhistoriske fiskemetoder, som holdes i hevd.
Fisketiden for laks er fra: 10.06-26.08 men kan utvides dersom midtsesongsevaluering tilsier god oppgang.
Vil du ha full glede av å fiske i de mange små og store vann som finnes i distriktet, anbefaler vi deg å kjøpe et fiskekart med opplysninger om hvor du kan kjøpe fiskekort til de forskjellige områdene.
Ørret, røye, abbor og ål er de vanligste innlandsfiskeslagene i vårt distrikt.
NB! Husk å betale fisketrygdavgiften når du skal fiske etter laks. Denne avgiften kommer i tillegg til kjøp av vanlig fiskekort.
Skitt fiske!
INTERESSERT I FISKE I OMRÅDET? TA KONTAKT MED:
LITT OM LAKSENS LIVSLØP
Laksen trives i friskt strømmende vann. Den foretrekker sterkere strøm enn ørreten gjør.
På samme måte som sjøørreten søker den opp i elvene om høsten for å gyte, men gyter gjerne litt senere enn ørreten. Den første delen av livet lever yngelen på samme måte som ørreten, og ser omtrent maken ut. Når ungene blir 12-14 cm lange blir den smolt og forbereder seg til å vandre ut i havet. Den er da ca. to år gammel i Sørøst-Norge. Den er altså litt mindre av størrelse enn sjøørretsmolten, men den skal ut på en atskillig tøffere reise.
Laksungene forlater kystområdet ved hjemmeelva og drar ut i havet, menge drar helt til Færøyene og Grønland. Her ute lever den godt av ulike fiskeslag, og vokser svært raskt.
Etter å ha oppholdt seg i havet i ett, to eller tre år, kjønnsmodnes laksen og vender tilbake til sin barndoms elv for å bringe slekten videre. Mange vender tilbake allerede sommeren etter de vandret ut. De er da smålaks, og veier fra 1 til 3 kg. Smålaksen har mange lokale navn, som tert, svidde og svele. Laks som står ute i havet i to år kommer tilbake som mellomlaks, og veier 3-7 kg. Hvis laksen har stått mer enn to år i sjøen vil den veie mer, og den kalles da for storlaks.
Ofte vil de første laksene dukke opp i mai/juni, dette er gjerne stor laks. Smålaksen kommer gjerne senere på sesongen.
De aller fleste laksene dør etter første gyting, men noen kan overleve som vinterstøinger, og vandrer ut i havet igjen om våren for igjen å vende tilbake til hjemmeelva etter en ny periode i det rike matfatet.
ER LAKSEN I FARE?
Norge har et særlig forvaltningsansvar for den atlantiske laksen. Selv om laksen sprer seg over store deler av Nord-Atlanteren, er de aller fleste klekket i norske elver, og vil vende tilbake dit for å gyte.
I sørlandselvene var det store mengder laks og et eventyrlig laksefiske inntil for ca. 100 år siden. Omkring århundreskiftet begynte fangstene å minke, og på 1950-tallet ble tilbakegangen katastrofal. På slutten av 1960-tallet var laksen forsvunnet fra så godt som alle elvene på Agder. Årsaken til dette var først og fremst sur nedbør, som skyldes langtransportert forurensning fra industri i Europa. Etter omfattende fiskekultivering er nå laksen tilbake i mange sørlandselver.
Selv om elvene var gjenstand for sterk industriutbygging og kraftutbygging i denne tidsperioden er det ingen tvil om at det var den sure nedbøren som utryddet bestandene. Vi vet at laksen tåler surt vann dårligere enn de fleste andre fiskearter, og særlig er smolten sårbar.
Det har vært kjent lenge at laksen har vært borte fra sørlandselvene, mens den lengre øst i Skagerrak har overlevd. Numedalslågen er en av landets beste lakseelver.
I de siste tiårene har laksen blitt truet av nye farer. Den lille parasitten Gyrodactylus salaris har spredt seg til mange elver på Vestlandet og i Nord-Norge, og ført til at laksebestander er blitt ødelagt. Også Drammensvassdraget er smittet av denne parasitten.
Store mengder rømt oppdrettsfisk går årlig opp i vassdrag på Vestlandet og i Nord-Norge, og konkurrerer med villaksen om gyting. Mange forskere frykter at dette fører til at arveanleggene for de stedegne bestandene går tapt. På vestlandet hevder enkelte forskere at lakselus også er et stort problem for villaksen.
Tekst: Fagrådet for laks- og sjøørret på Skagerrakkysten